Her skal folk spise, drikke, handle, danse, skravle, jobbe og bo

Strømsø United har samlet eierskapet til flere sentrale eiendommer rundt Strømsø Torg og Torgeir Vraas plass hvor formålet er å se området under ett og å utvikle det samlet. Dette er et av de mest sentrale områdene i Drammen og vi går inn i denne oppgaven med stor ydmykhet. Vi er glade for engasjementet som vises og forstår enkeltes utålmodighet med å konkludere allerede nå.

Strømsø har mange kvaliteter som vi ønsker å ta med videre. Denne delen av byen har et unikt mangfold av mennesker og virksomheter. Det er et av landets mest sentrale knutepunkt, og en viktig kobling mellom Bragernes og bydelene rundt Strømsø. Ambisjonen er å gi innhold til alle dimensjonene av bærekraftbegrepet.

Sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft er en sentral del av vårt prosjekt. Miljømessig bærekraft handler blant annet om klimaavtrykket til enkeltbyggene, men også om hvordan vi kan bidra til fortetting med arbeidsplasser og boliger rundt knutepunktet for å redusere privatbilismen i, og ut av byen.

Den pågående prosessen med ny arealplan for hele kommunen er et viktig verktøy for politikerne til å styre hvor de ønsker at byens befolkning skal bo og arbeide. Drammen kommune har forpliktet seg til å bidra til ikke å øke privatbilismen gjennom nullvekstmålet til Buskerudbyen. Klarer man det vil man kunne ta del i statens belønningsmidler som kommer hele byen til gode. Fortetting rundt knutepunkt er et viktig bidrag til det. Inneværende arealplan peker på dette området i byen til å tåle høyere bygg, noe vi utforsker for å sikre totaløkonomien i prosjektet.

Sosial bærekraft handler blant annet om å videreutvikle mangfoldet, bidra til medvirkning og skape møteplasser for befolkningen. Boligene som vi ønsker å realisere skal ha ulik størrelse og være tilgjengelig for både studenter, barnefamilier og de som flytter fra større eneboliger og inn til byen. Økonomisk bærekraft er ikke bare vår egen økonomiske bærekraft til å gjennomføre prosjektene, men også å legge til rette for et mangfold av arbeidsplasser og økonomisk utvikling i denne delen av byen. En felles ambisjon for byen er å gjøre seg attraktiv for at større både nasjonale og internasjonale virksomheter ønsker å etablere seg her.

Vi mener ikke som Byantikvaren gjør i Drammens Tidende 21. februar at de unge må skjerpe seg, men vi må lytte til dem også. De unges meninger er viktige, både når det gjelder byutvikling, men også hvordan vi skal legge til rette for at det finnes attraktive og spennende arbeidsplasser i byen når de er ferdig utdannet. De unge har en viktig stemme som vi skal ta på alvor. Drammens Tidende på kommentarplass er rask med å konkludere hva folkeviljen er etter sin egen undersøkelse publisert 21. februar. Undersøkelsen inviterte til å mene noe i en sak uten de riktige premisser å ta stilling til. Spørsmålstillingen til DT legger til grunn at Globusgården skal erstattes av nye bygg. Som DT tidligere har skrevet er ikke vårt alternativ til Globusgården et nytt bygg, men å bygge en grønn park med et vannspeil midt i byen. Vannspeilet skal inspireres av den historiske flisebekken, men for å realisere den historiske flisebekken er vi avhengige av kommunens planer for rensing av bekken. Det er mulig den premissen kan bidra til å nyansere folkeviljen. Vi for vår del har ikke konkludert hvilket alternativ vi foretrekker.

Når det gjelder Globusgården vet vi at den har en spesiell posisjon i mange drammenseres hjerter. Bygget har i flere ti-år lidd under mangel på vedlikehold. Det vil kreve mye å sette det i stand etter dagens standarder, samt å sikre det en ny funksjon for nye brukere. Vi tror at det kan være mulig, men vil bruke de kommende månedene på å kvalifisere hva som skal til for å sette det i stand for en ny tid.

Vi startet planleggingen for litt over et halvt år siden, og skal presentere planer som forhåpentligvis kommer til å prege byen positivt i mange år fremover. Statusen for vårt utviklingsprosjekt er å arbeide frem to konkrete, og gjennomførbare alternativer. Det ene alternativet har som hovedretning at Globusgården erstattes av en grønn og stor park midt på torget, og at den historiske Flisebekken som ble lagt i rør i 1911 hentes frem i dagen.  Den andre hovedretningen innebærer at vi  videreutvikler Globusgården og gjør den mer tilgjengelig for byens befolkning og oppgraderer torget til å bli mer tilgjengelig og attraktivt. Begge alternativer skal gi åpne fasader og attraktive byrom for byens befolkning.

Det finnes et tredje alternativ, som vi oppfatter få ønsker, det er å drive disse eiendommene videre som i dag. Det er grunnen til at vi gjør en meget grundig jobb med å kvalifisere de alternativene vi kommer til å presentere. Vår ambisjon er å realisere dette, ikke presentere planer som ikke lar seg gjennomføre. Da må sosial, miljømessig og ikke minst vår økonomiske bærekraft være ivaretatt.

Vi gleder oss over debatten og ønsker å lytte til byens befolkning, unge og eldre, og vil presentere våre forslag slik at man fordomsfritt kan diskutere hva som helhetlig er best utvikling for byen som vi alle er så glade i.

Skrevet av Johannes Christensen og Amund Drønen Ringdal i Strømsø United AS og publisert i Drammens Tidende 24.02.22.